Av Eivind Meland

Påstander om at barnelovgivning som fremmer likeverdig foreldreskap, representerer en trussel mot barn, er uberettigede og udokumenterte. Aktører som opptrer med politiske alarmbudskap og formidler slike påstander, undergraver barnas beste interesser.

Av Lill Stella Høslom

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse, «Stopp den nye barneloven!», er en fordomsfull tilnærming som rammer barn. Lovverket slik det er i dag legger til rette for manipulering, sabotasje og fiendtliggjøring.

Av Øivind Østberg, PASG Norge

Shazia Majid har en kommentar i VG den 12.5 der hun slutter seg uforbeholdent til kampanjen mot den nye barneloven.

Kampanjen har tilsynelatende lykkes med å få stor oppslutning. Ikke ut fra et solid faglig grunnlag, men det motsatte. Det presenteres et vrengebilde både av loven og av den virkeligheten loven skal regulere.

Av Lill Stella Høslom

I dagens foreldretvister og konflikter er det ikke straffbart å fremsette løgner da det ikke avsløres, ettergås eller valideres ved avsløring. Vi må i større grad ha fokus på «uttrykket» ved manipulering og konsekvensene av det, for å kunne avdekke det både i rettssystemet og hos andre instanser.

Av Hans Petter Goller

Hans Petter Goller er en viktig stemme i arbeid for barns rett til familieliv. Han har utfordret Barneombudet om hva de legger i «Barnets beste». 

Foreningen Far inviterer til konferanse den 24. mai kl. 10-15 med temaet «Foreldrefremmedgjøring – Fra prat til handling».

Danmark fikk en ny lovgivning om foreldrefremmedgjøring den 1. januar 2025. Hva betyr denne loven? Hvordan vil sakene bli behandlet? Hvilke forskningsbaserte verktøy finnes for å identifisere foreldrefremmedgjøring? Og hva er den samfunnsmessige betydningen og det beste for barnet?

Hans Petter Goller

Åpent brev til Barne- og Familieminister Lene Vågslid.

Når alle de kvinnedominerte organisasjonene fører «voldsargumentet» som et hovedargument mot delt bosted som rettsnorm, så bør de først undersøke hvem av foreldrene det er som oftest utfører disse voldshandlinger mot barnet.

Av Øivind Østberg, PASG Norge

Regjeringens proposisjon om ny barnelov inneholder alvorlige mangler. Vi risikerer at Stortinget blir ført bak lyset av politisk retorikk uten forskningsmessig forankring i empiri. Spesielt er argumentasjonen om at delt bosted representerer en fare for voldsutsatte mødre og barn helt uten forskningsmessig belegg.

Av Eivind Meland.

Regjeringa har lagt fram lovproposisjon til ny barnelov. Heller ikkje denne gong vart det vanlege folk sin tur. Ein liberal elite har trekt det lengste strået.

Hans Tau Hatlestad og Eivind Meland.

Det er snart 5 år siden Barnelovutvalget leverte sin innstilling. Høringssvarene til regjeringens uttalelse fra juni 24 avslører store motsetninger. Noen av svarene er fulle av udokumenterte påstander og røper mangler ved grunnlagsforståelsen om hva som er i barns beste interesse. Allikevel lar regjeringen slike politiske alarmister få avgjørende innflytelse på den lovproposisjonen de nå har fremmet. Lov-fremlegget er utilstrekkelig, og ivaretar ikke hensynet til barns behov for omsorg fra to likeverdige foreldre.

Eivind Meland og Lill Stella Høslom

Steinsvåg og medarbeidere hevder i en artikkel i Fokus på familien (nr. 4, 2024) at tilhengere av begrepet foreldrefremmedgjøring (FF) er fremmedgjort for selve begrepet og er ute av stand til å vurdere problemer knyttet til samværsvegring etter skilsmisse på en systemisk og mangefasettert måte. Det er et større problem at fagpersoner med sterk innflytelse på myndighetsutøvelse lukker øynene for fenomenet og usaklig beskylder vårt perspektiv for å være ensidig og ugyldig.

Ola Tellesbø og Eivind Meland

Norge er dømt 23 ganger av EMD de siste fire-fem år for å ha så begrenset samværstid mellom foreldre og barn at det ikke støtter hensynet til tilbakeføring. Høyesterett endrer praksis, ikke til det bedre, men til det verre.

Phillip Hendrix, President, Parental Alienation Study Group

Parental Alienation Study Group har siden sin grunnleggelse i 2010 vært verdens ledende stemme om spørsmålet om foreldrefremmedgjøring. Vi gjør dette gjennom vårt arbeid for bevissthet og i anerkjennelse av våre tre sammenkoblede mål: forskning, utdanning og korrigering av feilinformasjon om foreldrefremmedgjøring.

Den sjuende konferansen i ICSP, International Council on Shared Parenting, går av stabelen 3-6. Desember i Lisboa. Konferansens hovedtema er: Shared Parenting in Practice: Challenges and Opportunities.

Eivind Meland

Jeg deltok som innleder og paneldeltaker på F2Fs konferanse om ny barnelov i Oslo onsdag 2. april. Fire politikere fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet var utvetydig for en endring av barneloven slik at barnet som utgangspunkt får nyte godt av likeverdig foreldremyndighet også etter skilsmisse. Fra Advokatforeningen deltok Hanne Skråmm og begrunnet hvorfor advokatene støtter delt bosted og likeberettiget foreldremyndighet. Hvordan kan det ha seg at Barneombudet inntar et standpunkt som i sin konsekvens truer barns rett til familieliv slik det er hjemlet i Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen og i FNs Barnekonvensjon?

Morten Kvam.

Den 15. mars 2025 arrangerte MannsForum i samarbeid med PASG en viktig konferanse med mål om å avdekke systemiske feil i håndteringen av foreldretvister i Norge. Konferansen samlet eksperter fra juridiske, psykologiske og politiske miljøer for å belyse hvordan dagens rettssystem ofte svikter både foreldre og barn i saker om omsorg og samvær.

Edvard Kruk

Graden av ondskap og likegyldighet hos de som engasjerer seg i foreldrefremmedgjøring kan ikke overvurderes. Det er ødeleggelsen av noe så skjørt og dyrebart som det hellige båndet mellom en kjærlig forelder og barn.

Rune Bård Hansen, lagdommer i Agder lagmannsrett

Her presenterer vi Rune Bård Hansens innlegg på seminaret i regi av Mannsforum og PASG Norge 15. mars 2025.

– Den verste konsekvensen av uriktige beskyldninger er at barn og forelder kan blir frarøvet kontakt med hverandre, skriver Hansen.

MannsForum og PASG Norge arrangerte 15. mars 2025 fellesskap et seminar som satte søkelyset grunnløse anklager og anmeldelser i forbindelse med tvister om felles barn.Alle er enige om at barnets beste skal være styrende for avgjørelser om bosted og samvær. Men mange opplever at dette i praksis kan bety at deres og barnas rettssikkerhet blir ofret. Hvis en beskyldning om vold eller overgrep legges til grunn uten bevis – for å være på den «sikre siden» – kan det bety at en forelder blir uskyldig stemplet som voldsutøver og blir frarøvet kontakt med barnet sitt. Er dette akseptabelt i et rettssamfunn? Og er det til barnets beste?

Lill Stella Høslom

Falske anklager om vold i nære relasjoner er utbredt og belastende for utsatte. Det kan i seg selv betraktes som en form for psykisk vold. Hvis vi ikke anerkjenner at manipulasjon og falske anklager faktisk forekommer, risikerer vi at en ensidig tilnærming som ender opp med å skade nettopp de barna vi ønsker å beskytte.