PASG Norge er en ideell frivillig organisasjon med formål å bygge opp og formidle kunnskap om foreldrefremmedgjøring (engelsk Parental Alienation), og om hvordan barn skades ved å påvirkes negativt til å ta avstand fra en forelder uten reell grunn, spesielt i forbindelse med konflikt mellom foreldre etter samlivsbrudd.
Av Paulo Chavarría
En ny barnelov er på trappene, ment å erstatte en lov eldre enn mange av foreldrene den skal regulere. Ambisjonen er høy: likestilt foreldreskap, en moderne refleksjon av familielivet, barns rett til begge foreldre. Det høres jo unektelig bra ut, nesten som en selvfølgelighet i et samfunn som vårt. Men som så ofte når ideelle møter den rotete virkeligheten, har debatten eksplodert.
Av Hans Tau Hatlestad og Lill Stella Høslom.
Motstanden mot videreføring av likeverdig foreldreskap ved samlivsbrudd, har blitt kraftig markert med et svært forenklet voldsnarrativ. I VG 11 mai kunne vi lese at Stine Sofies Stiftelse mente at «et stort antall barn ikke få det vernet som loven er ment å gi». Det er volden som er avgjørende og ikke likestilt foreldreskap, og her må alle former for vold få betydning. Herunder fortsettelses- og emosjonell vold og fiendtliggjøring.
Av Even Stormoen (nestleder) og Else Marit Inderberg (styremedlem), Foreningen 2 Foreldre
Regjeringens forslag til ny barnelov vil bidra til å trygge barns rett til omsorg og samvær med alminnelig gode foreldre. Stine Sofies Stiftelses korstog mot barnelovforslaget viser manglende kunnskap om hva de fleste barn selv ønsker.
Av Geir Kjell Andersland
La oss se det i øynene: De færreste samlivsbrudd er til de berørte barns beste. Desto tydeligere er Stortingets plikt til å vedta en lovgivning som fremmer best mulig omsorg for barna ved best mulig samarbeid mellom de skilte foreldrene. Etter mine vurderinger, preget av mange års arbeid med tematikken, vil en hovedregel om delt bosted mellom foreldre være den ordning som best tjener barnas interesser etter et samlivsbrudd.
Av Emilie Brandshaug
Skadelige narrativer fra representater for landets forskningsinstitusjoner fortsetter å prege debatten i etterkant av høringen om den nye barneloven. Når titulerte forskere med faglig tyngde i tillegg opererer med helt feil tall blåst ut av proposisjon er det meget alvorlig. Det misleder og forvrenger premissene for debatten
Av Eivind Meland
Påstander om at barnelovgivning som fremmer likeverdig foreldreskap, representerer en trussel mot barn, er uberettigede og udokumenterte. Aktører som opptrer med politiske alarmbudskap og formidler slike påstander, undergraver barnas beste interesser.
Av Lill Stella Høslom
Oppropet til Stine Sofies Stiftelse, «Stopp den nye barneloven!», er en fordomsfull tilnærming som rammer barn. Lovverket slik det er i dag legger til rette for manipulering, sabotasje og fiendtliggjøring.
Av Øivind Østberg, PASG Norge
Shazia Majid har en kommentar i VG den 12.5 der hun slutter seg uforbeholdent til kampanjen mot den nye barneloven.
Kampanjen har tilsynelatende lykkes med å få stor oppslutning. Ikke ut fra et solid faglig grunnlag, men det motsatte. Det presenteres et vrengebilde både av loven og av den virkeligheten loven skal regulere.
Av Lill Stella Høslom
I dagens foreldretvister og konflikter er det ikke straffbart å fremsette løgner da det ikke avsløres, ettergås eller valideres ved avsløring. Vi må i større grad ha fokus på «uttrykket» ved manipulering og konsekvensene av det, for å kunne avdekke det både i rettssystemet og hos andre instanser.
Av Hans Petter Goller
Hans Petter Goller er en viktig stemme i arbeid for barns rett til familieliv. Han har utfordret Barneombudet om hva de legger i «Barnets beste».
Foreningen Far inviterer til konferanse den 24. mai kl. 10-15 med temaet «Foreldrefremmedgjøring – Fra prat til handling».
Danmark fikk en ny lovgivning om foreldrefremmedgjøring den 1. januar 2025. Hva betyr denne loven? Hvordan vil sakene bli behandlet? Hvilke forskningsbaserte verktøy finnes for å identifisere foreldrefremmedgjøring? Og hva er den samfunnsmessige betydningen og det beste for barnet?
Hans Petter Goller
Åpent brev til Barne- og Familieminister Lene Vågslid.
Når alle de kvinnedominerte organisasjonene fører «voldsargumentet» som et hovedargument mot delt bosted som rettsnorm, så bør de først undersøke hvem av foreldrene det er som oftest utfører disse voldshandlinger mot barnet.
