Av Nanna Lykke Bundgaard og Dion Sommer

Denne kronikken omhandler hvordan kravene knyttet til «intensivt morskap» ikke bare skader mødre som «brenner ut», men representerer også en kulturelt formidlet perfeksjonistisk «gift» som skader barn ved at den ekskluderer fedre som marginaliseres og utelukkes fra omsorgen med felles barn.

Av Lill Stella Høslom

– Det eneste som hjelper barn fanget i lojalitetskonflikter, samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring, er å korrigere de vrangforestillingene de påføres.

PASG Norge, i samarbeid med en autorisert samtaleterapeut og World Parents Organization, tilbyr nå et 8-ukers program der åtte foreldre møtes 3 timer i uken for å dele erfaringer, drøfte sin nåværende situasjon og utforske hvordan de kan skape en positiv fremtid i en utfordrende livsfase.

Av Paulo Chavarría

Den nye barneloven har utløst en viktig, tidvis polarisert debatt. Enkelte aktører frykter lovens samarbeidsintensjon kan bli uheldig press, og at lovverket utilsiktet kan gi personer med destruktive atferdsmønstre nye plattformer for konflikt. Det reises også spørsmål ved om barns sikkerhet skadelidende dersom foreldres interesser veier tyngre enn barnets beste.

PASG International sin nye bok, Parental Alienation Theory: Official Synopsis, oppsummerer de mest sentrale prinsippene i teorien om foreldrefremmedgjøring. Denne delen av familieretten er sterkt polarisert, og dette dokumentet er et dristig skritt mot enighet. Det utgjør et grunnlag for en pågående dialog, siden vi inviterer forskere, praktikere og beslutningstakere til å hjelpe oss med å forbedre og utvide disse prinsippene i fremtidige utgaver.

Av Tommy Karlsen

– En barnelov med likeverdig utgangspunkt vil likevel være en nyttig rettesnor. Det ligger solid forskning bak påstanden om at en tilnærmet likeverdig relasjon til begge foreldre gir barn flest bedre forutsetninger for utvikling, utdannelse, psykisk helse og livsmestring,

Av Eivind Meland

Vi i PASG vil ære minnet om Nils-Göran Areskoug, som gikk bort 10. juni 2025. Nils-Göran var et engasjert medlem og en uvurderlig kraft i arbeidet med å øke bevisstheten om foreldrefremmedgjøring og psykososiale overgrep mot barn i Skandinavia. 

Med sin imponerende tverrfaglige bakgrunn som lege, musikkviter, tverrvitenskapelig forsker og samfunnsdebattant bidro han med unike perspektiver og utrettelig energi til å skape bevissthet om hvor skadelig det er å uberettiget kutte av et barns forhold til en tidligere elsket forelder.

Av Jan Erik Dahl og Eivind Meland

Barnets beste er det mest brukte begrepet i høringsuttalelsene til ny barnelov, men i praksis brukes det ofte for å forsvare en skjev og kjønnsubalansert fordeling av foreldreskap etter samlivsbrudd – stikk i strid med lovarbeidets intensjon.

Skal prinsippet om barnets beste gjelde for alle barn, må politiske myndigheter ta et tydelig oppgjør med praksiser som opprettholder skjevhet under dekke av faglighet, skriver artikkelforfatterne.

Av Eivind Meland

–Jeg er opptatt av at vi får en lovgivning som er sammenfallende med menneskerettsforståelsen og barns rett til omsorg fra to foreldre med akseptable omsorgsevner, skriver Eivind Meland i dette innlegget.

Forskersonen publiserte nylig et innlegg fra Turid Reenaas, leder for «Hjelp meg stoppe volden». I innlegget fremsetter hun beskyldninger om at undertegnede har presentert udokumenterte påstander. 

Av Hans Petter Goller og Øivind Østberg

Familie- og kulturkomiteen har nå avgitt sin innstilling om ny barnelov med en tilråding som er identisk med proposisjonen fra regjeringen. Mange tror dette betyr at foreldrene nå får mer likestilling, styrking av barns rettssikkerhet og delt bosted som hovedregel. Men denne oppfatningen er langt på vei en illusjon. For bak den politiske markedsføringen ligger et lovverk og en virkelighet som fort favoriserer den ene forelderen – og derved overlater den andre til rettsapparatet, med lomma full av regninger og hjertet fullt av maktesløshet.

Av Jan Erik Dahl og Eivind Meland

I Aftenposten 20. mai går Agnes Andenæs og Eir Torvik hardt ut mot forslaget til ny barnelov, som etter deres mening preges av ønsketenkning og mangel på faglig forankring. Men når kritikken selv bygger på selektiv kunnskapsbruk, moralsk posisjonering og feilslutninger, bidrar den mer til forvirring enn opplysning.

Av Paulo Chavarría

En ny barnelov er på trappene, ment å erstatte en lov eldre enn mange av foreldrene den skal regulere. Ambisjonen er høy: likestilt foreldreskap, en moderne refleksjon av familielivet, barns rett til begge foreldre. Det høres jo unektelig bra ut, nesten som en selvfølgelighet i et samfunn som vårt. Men som så ofte når ideelle møter den rotete virkeligheten, har debatten eksplodert.

Av Hans Tau Hatlestad og Lill Stella Høslom.

Motstanden mot videreføring av likeverdig foreldreskap ved samlivsbrudd, har blitt kraftig markert med et svært forenklet voldsnarrativ. I VG 11 mai kunne vi lese at  Stine Sofies Stiftelse mente at  «et stort antall barn ikke få det vernet som loven er ment å gi». Det er volden som er avgjørende og ikke likestilt foreldreskap, og her må alle former for vold få betydning. Herunder fortsettelses- og emosjonell vold og fiendtliggjøring.

Av Even Stormoen (nestleder) og Else Marit Inderberg (styremedlem), Foreningen 2 Foreldre

Regjeringens forslag til ny barnelov vil bidra til å trygge barns rett til omsorg og samvær med alminnelig gode foreldre. Stine Sofies Stiftelses korstog mot barnelovforslaget viser manglende kunnskap om hva de fleste barn selv ønsker. 

Av Geir Kjell Andersland

La oss se det i øynene: De færreste samlivsbrudd er til de berørte barns beste. Desto tydeligere er Stortingets plikt til å vedta en lovgivning som fremmer best mulig omsorg for barna ved best mulig samarbeid mellom de skilte foreldrene. Etter mine vurderinger, preget av mange års arbeid med tematikken, vil en hovedregel om delt bosted mellom foreldre være den ordning som best tjener barnas interesser etter et samlivsbrudd. 

Av Emilie Brandshaug

Skadelige narrativer fra representater for landets forskningsinstitusjoner fortsetter å prege debatten i etterkant av høringen om den nye barneloven. Når titulerte forskere med faglig tyngde i tillegg opererer med helt feil tall blåst ut av proposisjon er det meget alvorlig. Det misleder og forvrenger premissene for debatten

Av Eivind Meland

Påstander om at barnelovgivning som fremmer likeverdig foreldreskap, representerer en trussel mot barn, er uberettigede og udokumenterte. Aktører som opptrer med politiske alarmbudskap og formidler slike påstander, undergraver barnas beste interesser.

Av Lill Stella Høslom

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse, «Stopp den nye barneloven!», er en fordomsfull tilnærming som rammer barn. Lovverket slik det er i dag legger til rette for manipulering, sabotasje og fiendtliggjøring.

Av Øivind Østberg, PASG Norge

Shazia Majid har en kommentar i VG den 12.5 der hun slutter seg uforbeholdent til kampanjen mot den nye barneloven.

Kampanjen har tilsynelatende lykkes med å få stor oppslutning. Ikke ut fra et solid faglig grunnlag, men det motsatte. Det presenteres et vrengebilde både av loven og av den virkeligheten loven skal regulere.

Av Lill Stella Høslom

I dagens foreldretvister og konflikter er det ikke straffbart å fremsette løgner da det ikke avsløres, ettergås eller valideres ved avsløring. Vi må i større grad ha fokus på «uttrykket» ved manipulering og konsekvensene av det, for å kunne avdekke det både i rettssystemet og hos andre instanser.