Av Eivind Meland

Ein gruppe forskarar frå Folkehelseinstituttet (FHI) hevdar på plattforma forsking.no at samanhengane mellom familieoppløysing og dårleg helse blant barn og ungdom er basert på assosiasjonar og ikkje på årsaksforhold.

Av Bjørn Joachimsen

En fersk dom fra dansk landsrett opphever felles foreldreansvar etter langvarig og grov samværssabotasje. Saken reiser prinsipielle spørsmål også i Norge: Når blir samværshindring så alvorlig at den undergraver barnets relasjonelle integritet?

Av Morten Kvam

Gjennom boka “Hvor ble du av, pappa?” bidrar forfatter Siv Aina Grødum Brenna ikke bare med en sterk skjønnlitterær opplevelse, men også et viktig bidrag til norsk samtidslitteratur som belyser relasjonelle utfordringer mange kjenner på etter samlivsbrudd.

Av Bjørn Joachimsen, Eivind Meland og Øivind Østberg.

Norsk selvmordsforskning har en blindsone ved at tap av kontakt mellom barn og foreldre ikke er adressert. Myndighetene og forskerne må ta innover seg sammenhengen mellom marginalisering som forelder og selvmordsrisiko.

Av Eivind Meland

Foreldrefremmedgjøring (FF) er et omstridt begrep, særlig fordi det kan fryktes å hindre mødre utsatt for vold i nære relasjoner fra å rapportere overgrep. Samtidig viser forskning at både fedre og mødre i konfliktfylte samlivsbrudd kan bruke falske anklager om vold for å fremmedgjøre barn fra den andre forelderen.

Av Bjørn Joachimsen

Den norske meklingsordningen i foreldretvister fremstilles som et lavterskel, konfliktdempende tiltak til barnets beste. I realiteten mangler ordningen både reell møteplikt, risikovurdering og faglig beredskap for å håndtere foreldrefremmedgjøring, manipulasjon og samværshindring.

Av Bjørn Joachimsen

Den danske advokaten Rasmus Munch Søndergaard  har nå innklaget advokatkolleger for medvirkning til foreldrefremmedgjøring. Advokater som velger å tie, eller som aktivt bistår klienter i foreldrefremmedgjøring, gjør seg etter hans syn medansvarlige for psykisk vold mot barn.

Av Bjørn Joachimsen

Foreningen Far har reist et prinsipielt søksmål mot den danske staten med påstand om systematisk diskriminering av barn og fedre i familierettslig lovgivning og forvaltningspraksis. Saken retter søkelyset mot strukturelle ordninger som ifølge organisasjonen bryter med grunnleggende menneskerettigheter, likestillingsprinsipper og barnets beste.

Av Eivind Meland

Etter innledende drøftinger med rundebordskonferanser mellom myndighetsorganer, rettsorganer og interesseorganisasjoner ble det i Bern og nabodistrikt i 2019 etablert et tilbud til skilte foreldre som slet med å samarbeide om omsorgen. Intensjonen var å oppnå de-eskalering av foreldrekonflikter etter samlivsbrudd.

Av Lill Stella Høslom

Det finnes dommer som avslører mer enn en konflikt mellom foreldre. De avslører hull i systemet. Lagmannsrettsdommen LA-2025-83569 gjør nettopp dette. Den viser et barn som gradvis mister skolegang, venner, trygghet og en stabil forelder – mens barnevernet og hjelpeapparatet står på sidelinjen.

Av Melanie Gill

Mens den britiske regjeringen diskuterer å «omskolere» gutter for å forhindre fremtidig skade mot kvinner, forblir den taus om en pågående og langt mer konkret skade: barn som systematisk fratas kontakt med én av foreldrene. Hver jul forsvinner tusenvis av barn ut av den ene siden av familien – ikke fordi de er i fare, men fordi de er fanget i lojalitetskonflikter og tvangspreget foreldreatferd.

Av Magne Hagberg

Etter flere år med rettssaker, falske anklager og store økonomiske tap sitter en småbarnsfar igjen med én konklusjon: Han opplever at både fedre og barn mangler rettssikkerhet i det norske familierettslige systemet. – Det finnes ingen reell rettssikkerhet for fedre i Norge, hevder småbarnsfaren.

Av Anna Lytsy

– Et ganske stort antall forskere, terapeuter, advokater, journalister og politikere, aktive i Sverige, som jobber ved høyskoler, universiteter, offentlige etater, organisasjoner, stiftelser, foreninger og i media og politiske partier, er «foreldrefremmedgjørings-fornektere», skriver Anna Lytsy.

En ny systematisk gjennomgang av 115 internasjonale studier gir et bredt og oppdatert kunnskapsgrunnlag om foreldrefremmedgjøring. Studien dokumenterer alvorlige konsekvenser for barn og foreldre, avdekker betydelige rettssikkerhetsutfordringer – og understreker at PAS må forstås som psykologisk mishandling med klare samfunnsmessige implikasjoner.

Av Lil Stella Høslom

Manglende forståelse for psykisk vold, manipulasjon og traumer gjør at hjelpeapparatet i praksis kan bli en forlengelse av voldsutøverens kontroll – der den utsatte mister troverdighet, barna sine og rettsvern, mens maktubalansen sementeres i systemets navn.

Av Øivind Østberg

Agder lagmannsrett avsa nylig dom i en foreldretvist om foreldreansvar, fast bosted og samvær for en gutt på 13 år . Gutten ville være hos far – også etter at tingretten hadde bestemt at han skulle bo hos mor. Lagmannsretten fastsatte en overgangsordning med begrenset samvær for far, med tilsyn for å sikre at tilbakelevering.

Av Eivind Meland

To ferske studier fra New Zealand viser at et ensidig kjønnet perspektiv på vold mot kvinner er mangelfullt. Artikkelen refererer til studier som viser at intervensjoner og lovgivning som er kjønnsinkluderende er mest effektive. I Norge trenger vi et retningsskifte i vår grunnlagstenkning om vold.

Av redaksjonen PASG Norge.

I en fersk ytring i iNyheter retter psykologspesialist Silje Schevig søkelyset på hvordan barn kan påvirkes til å avvise en av foreldrene. – «Dette er en av de mest hjerteskjærende sidene ved høykonfliktseparasjoner,» sier Schevig,.

Av Anna Lytsy

Journalist Anna Lytsy har brukt over ti år på å dokumentere foreldrefremmedgjøring. Dette er hennes oppsummering av hva som er viktigst å vite om foreldrefremmedgjøring generelt og om forhold i Sverige spesielt. 

Av Bjørn Joachimsen

Etter et samlivsbrudd kan barn trekkes inn i psykologiske konflikter der én forelder nedvurderer den andre. I tilfeller hvor denne forelderen har grandiose trekk, kan barnets lojalitet misbrukes som et middel til å kontrollere, manipulere og til å befeste et opphøyet selvbilde.